Flyselskap

SAS med mindre fly på Molde – Årø

gotland tjente lite kristiansund SAS med mindre fly

SAS har nå satt inn 90-seters Bombardier CRJ-900-fly på flighter hvor passasjerbelegget er for tynt til å gå med større Boeing 737-maskiner.

– Bruken av CRJ-900-flyene gjør at vi kan opprettholde frekvensen på destinasjoner hvor passasjergrunnlaget er for svakt til å gå med Boeing 737, sier kommunikasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.

Han forteller at det ikke er noe fast mønster i bruken av CRJ-900-flyene. Det er belegget på den enkelte flight som avgjør om de går med Boeing 737 eller CRJ-900-maskiner. Boeing 737 tar fra 123 til 181 passasjerer,

SAS har nå ca. 20 CRJ-900-fly, som de leaser fra selskapet City-Jet. Det er såkalt «wetlease«, som betyr at det er piloter og kabinpersonell ansatt i City-Jet som betjener rutene. Det er helt nye fly som er satt inn.

– Denne flytypen har tjent oss veldig godt i de månedene den har operert for oss, og blitt veldig godt mottatt, sier Knut Morten Johansen.

Unntaket er Kristiansund, der SAS blir skjelt ut både i Tidens Krav og på sosiale medier for at de har satt inn mindre fly på Kvernberget. Årsaken til at SAS setter inn mindre fly på Kvernberget. Passasjertrafikken har stupt der etter oljenedturen. Knut Morten Johansen bekrefter at det er flere avganger som blir betjent med CRJ-900 på Kvernberget enn på Årø.

To kanselleringer

Kristiansundernes kritikk har gått på at det har vært kanselleringer fordi CRJ-900 angivelig tålter lite vind. Knut Morten Johansen legger fram statistikk som viser at det kun har vært to kanselleleringer på Kvernberget som skyldes værforhold.

Medvind

– Ulike flytyper har ulike egenskaper, og må forholde seg til de gjeldende myndighetsbegrensninger. CRJ-maskinen har egenskaper som gjør at den i sidevind er overlegen en B737. Samtidig som B737 har fordeler på grunn av lavere landingshastighet i kombinasjonen lavt skydekke og medvind.

Alle fly – og piloter – ønsker helst å lande i motvind, men topografien på Kvernberget, samt instrumenteringa kun i den ene retninga, gjør at flyene må lande i medvind under gitte værforhold. I to tilfeller har dette ført til at CRJ ikke har kunnet lande, på grunn av at medvinden har vært for sterk. Selv om menigmann på bakken ikke opplever vinden særlig kraftig, vil nettopp medvind høyere oppe og gjennom flyets bane inn mot flystripa, ha påvirkning på flyets hastighet. Behovet for lengre rullebane enn hva Kvernberget har, vil da være til stede. Dette gjør at fly ikke kan lande i relativt svak vind for at sikkerheten skal ivaretas. Dette er selvsagt ikke unikt for verken Kvernberget eller CRJ-maskinen, sier Knut Morten Johansen.